Faktaark

Graviditet og diabetes er i dag helt forenlig. Risikoen for barnedødelighet er på nivå med hva den er for fødsler hos kvinner uten diabetes. Hvordan planlegge svangerskapet når du har diabetes? Hvordan vil insulinbehovet ditt være, hva skal du spise? Dette og mye mer får du svar på gjennom dette faktaarket.

Med en insulinpumpe prøver du å etterligne kroppens normale insulinsekresjon. Hva er en insulinpumpe, hvordan virker den og hvem kan få insulinpumpe? Dette arket gir deg svar på det.

I Norge får hvert år ca 300 barn under 15 år type 1-diabetes. Det er viktig at skolen får god informasjon om sykdommen og sørger for tilrettelegging for barnet dersom det trengs. Dette faktaarket forteller hva skolen bør vite.

Hvilke symptomer skal du være på vakt mot? Hva kan du gjøre for å forebygge fotsår? Hva slags skotøy bør du velge?

Les mer om det i dette faktaarket

Hva påvirker kjøreevnen, hvilke forholdsregler må du ta, og hva er reglene for å få førerkort for deg som har diabetes? Dette faktaarket gir deg svar.

Impotens, ereksjonssvikt og manglende reisning er noen av uttrykkene. Hva er ereksjonssvikt, hva skyldes det og hva kan man gjøre? Det forteller dette faktaarket deg.

En kronisk sykdom som diabetes er ingen grunn til ikke å reise for å oppleve nye steder, kulturer og mennesker. Her får du vite hva du bør gjøre før du reiser og hva du bør passe på når du har kommet fram.

Middelhavsregionen har tradisjonelt budt på matvarer som gir redusert risiko for både kreft, hjerte- og karsykdommer. Her får du oversikt over hva denne maten består av.

Personer med diabetes kan nyte alkohol, men det er en del forhold som er viktig å kjenne til.

I dette faktaarket får du mer informasjon om det

Hos personer som ikke har diabetes er blodsukkeret meget skjelden under 4 mmol/l. Blodsukkerverdier under 4 mmol/l kalles lavt blodsukker eller hypoglykemi. Symptomene eller plagene personer med diabetes får når blodsukkeret er lavt, kalles føling.

Hyperglykemi betyr at blodsukkeret er blitt høyere enn vanlig. Det kan skyldes at du har glemt å ta insulin eller tabletter, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av sykdom, feber, skade eller stress. Les mer i faktaarket om dette.

Diabetisk øyesykdom: Hva er det?
Hvorfor må jeg kontrollere øynene mine regelmessig når jeg ikke har noen synsplager?
I dette faktaarket får du svar på disse spørsmålene og hvordan øyeskader behandles.

Bruk av tobakk er ikke bra for helsen. Har du diabetes, er konsekvensene enda større.
Hvorfor er røyking farlig? Les mer om dette i faktaarket.

Diabetes er en kronisk sykdom og gir følgende rettigheter - noen av dem spesielle, andre generelle. Les mer om dette i faktaarket!

Barn under 15 år med diabetes - og deres pårørende har en rekke rettigheter. Noen av dem er generelle, andre spesielle. Les mer om emnet i dette faktaarket.

Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen.
Les mer om dette i faktaarket!

Personer med diabetes har større risiko for å få angina og hjerteinfarkt enn andre. Les mer om symptomer og behandling her.

En komplikasjon ved diabetes kan være smertefull nevropati (nervesykdom). Det finnes effektiv smertebehandling, og god blodsukkerbehandling hindrer at smertene forverres. Les mer om denne sykdommen, hvorfor den oppstår og hva som kan gjøres i dette faktaarket.

Personer med diabetes har større risiko for å få hjerneslag enn andre. Det gjelder særlig ved type 2-diabetes, men også ved type 1. Les mer om hjerneslag og symptomer i dette faktaarket.

Diabetes over lengre tid kan gi skader på nyrene og deres funksjon. Hva er diabetisk nyreskade? Hvordan forebygge og behandle? Dette faktaarket gir deg svar på det.

Rundt 60% av alle med type 2-diabetes er rammet av søvnapné i større eller mindre grad. Sykdommen kan også bidra til økt insulinresistens.

Hva er søvnapné? Følgeeffektene og symptomene? Dette faktaarket gir deg svar.

Regelmessig fysisk aktivitet har stor innvirkning på reguleringen av blodsukkeret ditt. Det beskytter også mot utvikling av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og fedme - i tillegg til å være viktig for muskel-, skjelett- og leddhelsen. Les mer om virkiningen av fysisk aktivitet i dette faktaarket.

Regelmessig fysisk aktivitet har stor innvirkning på reguleringen av blodsukkeret ditt. Les mer om virkningen av fysisk aktivitet i dette faktaarket.

Har du nedsatt glukosetoleranse (IGT - Impaired Glucose Toleranse), er du i faresonen for å utvikle type 2-diabetes. IGT defineres ut fra resultatene etter glukosebelastning. Les mer om nedsatt glukosetoleranse i dette faktaarket.

Personer som har metabolsk syndrom har økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Hva er metabolsk syndrom? Hva betyr det å ha metabolsk syndrom? Hva kan jeg gjøre? I dette faktaarket får du svar på disse spørsmålene.

Står jeg i fare for å utvikle type 2-diabetes?

Faktaark på urdu som svarer på følgende spørsmål: Hva er type 2-diabetes? Symptomer på type 2-diabetes. Hvor kan jeg få hjelp? Hvordan kan jeg utsette diabetes?

Faktaark om type 2-diabetes på urdu.

Faktaark om type 1-diabetes på urdu.

Faktaark om diabetes og rettigheter på urdu.

Faktaark om diabetes og rettigheter på urdu.

Faktaark om type 2-diabetes og fysisk aktivitet.

Faktaark om diabetes og tobakk - urdu

Faktaark om type 2-diabetes på somali.

Faktaark om type 1-diabetes på somali

Faktaark om diabetes og middelhavskost på somali.

Faktaark om type 2-diabetes og fysisk aktivitet.

Faktaark om diabetes og tobakk.